Eh, hadde jeg ikke en blogg? Jeg hadde visst det!
Det er allerede et par måneder siden jeg skrev noe her sist, og siden da, vel... Jeg har stresset mye i det siste, så mye kan jeg si. Det har vært travelt, både på jobb og hjemme, og jeg har vært mye på reis. Og nå er jeg mest av alt opptatt av at det snart er jul. Den siste måneden har jeg ikke malt en strek, men jeg trøster meg med at jeg har laget julepynt med ungene, bakt pepperkaker og lagd pakkekalender til ungene. Og jeg har planlagt en del, spesielt i forhold til juleforberedelser og jul. Dessuten har jeg vært så lur at jeg delegert masse til mannen min (i år får han hovedansvaret for julegavene, for eksempel).
Vi har begynt å snuse på julestemningen allerede, så klart. Butikkene er fulle av julepynt og gaveideer, vi har sett på julefilmer som Polarekspressen, Santa Paws 2 og Vennebyen Jul, og vi har hørt på julesanger og kikket i julebøker.
På lørdag hadde en av gruppene i barneteateret en liten førpremiere på "Barnas jul", en forestilling som var sterkt inspirert av Skomaker Andersen. Ungene som spilte var skjønne, og kom seg gjennom hele forestillinen uten for mye snubling. Jeg koste meg sammen med ungene, og måtte tørke tårene da de sang "Vi tenner våre lykter". Og Tulla ble fast bestemt på at hun vil være med i teateret etter jul.
Ikke nok med det! I går var vi på det fantastiske julemarkedet i barnehagen til Minsten. Det var naturligvis veldig koselig, og ga masse deilig julestemning. Vi fikk være med på juleverksted og mange forskjellige aktiviteter, samtidig som vi fikk se masse nydelig, hjemmelagd jul. Samtidig var det litt stressende å holde styr på en treåring og en sjuåring med totalt forskjellige interesser, det må jeg bare innrømme. Bildet nedenfor har jeg tjuvlånt fra barnehagens facebookside:
Nå har jeg kommet fram til at jeg må roe ned mine egne juleforventninger en smule, i alle fall de forventningene som skaper mer stress en glede. Et eksempel: Jeg hadde tenkt at jeg skulle ta med meg ungene i fakkeltog og åpning av julemarkedet på torsdag, men så ble jeg invitert i et dameselskap, og begynte å stresse over hvordan vi kunne få det til. Kunne mannen min ta over, selv om han ville komme ganske seint fra jobb? Hva skulle jeg gjøre? Så sier Tulla vår til meg at hun mye heller vil gå på fotballtrening, som vanlig! Så hva stresser jeg for, egentlig? Lager jeg masse styr for ingenting, bare fordi jeg selv syns det er så kos med juleforberedelser?
Nå skal vi ta det rolig fram til jul. Stresse minst mulig, og bare gjøre det mest nødvendige. Så. Om ingen går i fella, men passer seg for den...
