fredag 19. september 2014

Fra sykelig overvekt til hjertets sunne galskap


Hvorfor er maleriene så viktig for meg?
Denne bloggen handler mest om maleriene mine, men jeg har lyst til å fortelle litt om nettopp hvorfor maleriene er så viktig for meg. Det å male er nemlig noe av det som har hjulpet meg i å finne en ny retning i livet.


Noe jeg ikke har skrevet så mye om her inne, er det at jeg er sykelig overvektig, og har slitt lenge med å klare å endre kosthold og livsstil. Jeg var syk, sliten, asmatisk, trøtt, hadde vondt overalt, var ukonsentrert, deprimert, og måtte jobbe deltid og var en tikkende bombe i forhold til alle mulige livsstilssykdommer. Det eneste som hjalp på vanskelige følelser, var å trøstespise (hvis noen hadde kunnet sette en diagnose på meg, hadde det vel vært en overspisingslidelse).

Jeg har ikke bilder fra februar, men dette er fra jula
Jeg var diger. Jeg var så stor at jeg ikke kunne sitte i en stol med armlener, eller i et flysete. Jeg klarte ikke å knytte skolissene. Jeg hadde trukket meg tilbake, og hadde lite kontakt med venner og bekjente. Jeg orket nesten ingenting, annet enn å sitte å glo på TV og pc. Og spise. I midten av februar 2014 begynte jeg for alvor på en ny livsstil, sammen med resten av familien. Da veide jeg skremmende 151,5 kg, fordelt på 157 cm...


I dag (19. september 2014) veier jeg 122,2 kg, altså 29,3 kg mindre enn i midten av februar). Men jeg har fortsatt en 50-60 kg å ta av til jeg nærmer meg normalvekt. Og jeg har et stykke igjen til jeg kan kalles fysisk aktiv. Jeg har med andre ord fortsatt en lang vei å gå!

Hvorfor tror jeg at jeg skal klare dette? Både statistikk og erfaringer taler jo imot meg. Face the facts: Operasjon har mer varige resultater, på sikt. Og som så mange andre, har jeg prøvd utallige ganger å slanke meg, og jeg har klart det også, jeg har bare aldri klart å holde den nye livsstilen lenge nok til å forbli sunn og frisk. Så hva er det som gjør at jeg tror jeg får det til denne gangen?

Vel, maleriene mine er en god hjelp, faktisk! I løpet av denne prosessen har jeg gjenoppdaget den gamle hobbyen min, og det har vært ganske så forløsende! Men før jeg sier mer om det, er det naturligvis flere ting som gjør at jeg har troen på at dette skal funke, og at jeg vil få til varige endringer (mange av disse punktene er kjente ift. hva som virker ved endringsarbeid, jeg har med andre ord ikke funnet opp kruttet selv):

  • I stedet for å fokusere på vekta, kosten, eller aktiviteten, fokuserer jeg på hele meg. Hele jeg vil ha det bedre, det handler ikke bare om mat og slanking.
  • Jeg er ikke avhengig av støtte fra lege, rehabiliteringssenter eller andre. Jeg tar ansvar selv! Men jeg blir sett og hørt de gangene jeg er hos legen, det er viktig.
  • Samtidig er dette et felles prosjekt for mannen, jeg og hele familien. Det gjør godt med støtte! Og så har jeg også veldig god støtte fra likesinnede på et forum på nettet (www.lavkarbo.no).
  • Vi har et kosthold og en livsstil vi kan leve med resten av livet, vi har planer for kost og trening, men ikke tvangstrøyer. Vi har gjort små endringer som er lettere å holde på. For eksempel mosjonerer jeg når jeg går til og fra jobb, barnehage og skole, når jeg går i trapper og står ved jobbpulten. Små endringer som er lette å vedlikeholde!
  • Vi spiser sunn, næringsrik mat og har funnet en balanse i kostholdet som minsker søtsuget. Vi har stort sett kuttet vekk alt av sukker og mel, og spiser mye mindre pasta, ris og poteter, også. Likevel følger vi ingen beinhard lavkarbodiett, vi klapper ikke sammen hvis vi spiser en gulrot eller potet, akkurat. Det viktigste for oss er at vi spiser naturlig, sunn mat, rikelig med gode næringsstoffer og minst mulig dårlig ferdigmat.
  • Når jeg «sprekker» (for det gjør jeg fortsatt iblant), fortsetter jeg med den sunne livsstilen igjen i neste sekund. Ikke neste dag, eller neste mandag.
  • Jeg vet at jeg må kunne si nei til noe for å si ja til meg selv (eller jeg jobber med det, i alle fall).
  • Jeg vet at jeg er bra nok nå (eller jeg jobber med det, i alle fall J). Jeg legger i alle fall ikke livet mitt på vent til jeg blir slank. Da jeg fikk sjansen til å utstille bilder, tok jeg sjansen med en gang.
  • Til slutt, og dette er VIKTIG! Jeg har lært mer om å håndtere stress og takle vanskelige følelser. I alle år har jeg spist for å trøste meg eller føle meg bedre, og det trenger jeg ikke i den samme grad lenger. Og det er her maleriene mine kommer inn. Da jeg oppdaget malingen igjen, og fant fram malesakene, la jeg merke til at rastløsheten og uroen som tidligere fikk meg til å trøstespise… den smuldret vekk!
Jeg må fortelle om en annen måte maleriene har hjulpet på, også. Jeg har vel nevnt før at jeg var på rehabiliteringsopphold på Haugland rehabiliteringssenter i mars/april. Der fikk jeg tid og mulighet til å male litt om kveldene, og den sjansen grep jeg begjærlig. Og siden jeg følte meg ganske usikker i starten, satset jeg på det sikre. Jeg malte noen riktig så idylliske bilder. Noe i retning av dette (dette er ikke de bildene det var snakk om, men det var noe i denne stilen):


Da en av de ansatte på rehabiliteringssentetert kom med en konstruktiv kommentar, om at han kunne se at jeg kunne male, men hadde jeg prøvd å male noe abstrakt noen gang? Slå meg løs litt og male noe annet? Han likte halvabstrakte bilder, sa han.

Først ble jeg litt paff – komme her og komme her – hvem trodde han at han var, siden han kom her og kritiserte? Men jeg pustet inn, smilte og innså ganske fort at han hadde et kjempepoeng, jeg hadde faktisk selv vært inne på tanken at jeg egentlig ville male noe annet. Selv om mange rundt meg hadde skrytt veldig av de idylliske bildene, var jeg ikke riktig fornøyd selv. Jeg hadde noe annet jeg ville uttrykke. Så jeg tok penselen fatt, og malte dette:

"Endring"

Dette er kanskje ikke det teknisk beste bildet jeg har malt, men det er et bilde som i alle fall gjør meg noe, følelsesmessig. Jeg følte meg langt mer fornøyd med bildet, og hva andre syntes om det, vel det var ikke så farlig.

Etter dette har jeg forsøkt å utfordre meg selv med malingen. Jeg kan fortsatt male "idylliske" bilder iblant, og jeg kan male delvis eller helt abstrakt. Det viktigste for meg, er at jeg kjenner at jeg lærer av det, og at jeg ikke bare tråkker i gamle spor.

Denne lille hendelsen ble en aha-opplevelse for meg, på flere plan. Den illustrerer litt hvordan rehabiliteringssenteret var en hjelp for meg – de som jobbet der kom med små dytt, små justeringer som fikk meg til å tenke litt annerledes, i stedet for å bare fortsette med det samme gamle. Men det var jeg som tok det til meg, og det var jeg som gjorde noe med det. Og det har jeg fortsatt med!
Da jeg for eksempel fikk tipset om at jeg kunne ha separatutstilling nå i september, grep jeg for eksempel sjansen, selv om det letteste nok hadde vært å ta det sikreste valget, å vente til en annen gang. For hva hadde vel en nybegynner som meg å gjøre med en egen utstilling? Men jeg tok sjansen, og jeg har lært utrolig mye av det!


Nå er det ikke så lenge til jeg skal inn på rehabiliteringssenteret igjen, og jeg kan nesten ikke vente med å vise hvor langt jeg faktisk har kommet! Og da er ikke vekta det jeg tenker på i første omgang. Fra å være overveldet av overspising og sykelig overvekt, klarer jeg nå å finne et langt sunnere utløp for mitt hjertes galskap ("hjertets sunne galskap" er fra et sitat av Tor Åge Bringsværd, som det står litt mer utfyllende om her). Og det er langt viktigere enn tallene på ei vekt, spør du meg!


Såh. Derfor er maleriene mine så viktige for meg.













onsdag 17. september 2014

Mer om veien videre

De siste dagene har jeg ikke hatt tid til å male så mye, for hverdagen har rett og slett tatt overhånd. Tiden bare renner vekk mellom jobb, bringing og henting av unger, fritidsaktiviteter og ting vi må gjøre. Men jeg prøver å nyte de strålende septemberdagene sammen med familien så mye jeg kan. September er jo så vakker! Målet mitt denne uka er å gå minst en tur med ungene og lete etter mose og kongler, det kan komme godt med til høstens og vinterens hobbyaktiviteter!


"Valmuer". September er vakker.

Men jeg gleder meg også til å få tid til å male mer igjen. Akkurat nå sjekker jeg ut aktuelle malekurs, tegnekurs, eller andre kurs i billedkunst. Jeg prøver å gjøre meg kjent med lokale kunstnere (jeg har hatt hodet i en sky når det gjelder slike ting) og rett og slett finne ut av hva som foregår i kunstmiljøet. Jeg har funnet navnet på flere kunstnere som har kurs i både tegning og maling, så det er bare å velge, egentlig. Jeg har også tenkt litt på hvor jeg kan finne andre å male sammen med, og dele erfaringer. Kanskje jeg kan melde meg inn i "Kreativ strek", som holder til i Hemmingstad Kultursenter, og som treffes jevnlig. Det hadde vært koselig! Eventuelt kan jeg slå meg sammen med noen av  de jeg kjenner som liker å male.

Disse nærmeste dagene får jeg nok ikke gjort så mye, da. Nå i første omgang vil jeg buke tida til å gjøre alt klart til jeg reiser vekk neste uke. Og så vil jeg prøve å få malt litt til Kolnesutstillingen. Der skal jeg få vise maleriene mine eller andre ting jeg lager, sammen med flere andre kunstnere og hobbykunstnere. Det gleder jeg meg til!
 
I det siste har jeg også tenkt litt på om jeg bør registrere meg som enkeltpersonsforetak. Jeg er litt usikker på om jeg kommer til å få såpass inntekter på bildene at det er noe poeng i, men en vet jo aldri. Akkurat nå har jeg vel mer utgifter enn inntekter, men det kan jo snu, så klart. Jeg har lyst til å fortsette å utstille bilder, og da kan jo ett og annet bilde bli solgt! Dessuten er det jo fordeler med å være selvstendig næringsdrivende, du kan for eksempel skrive av noen småtterier på skatten. Jeg er ikke akkurat økonom, men noe sier meg at dette kan være bra. :D Forresten har skattekontoret kurs om det å være selvstendig næringsdrivende i november, jeg tror det kan være noe for meg... jeg trenger å vite mer om dette.

Når jeg tenker meg om, bør jeg nok skatte for de kronene jeg fikk av salget nå på utstillingen nå i september. Ikke at det er så mye, men det er jo kjedelig hvis det plutselig viser seg at jeg har inntekter som jeg ikke har skattet for. Som sagt, jeg tror utgiftene er større enn inntektene, så jeg vet ikke om det er noe poeng, men... Huff. Jeg trenger visst det kurset fra Skatteetaten, skjønner jeg. :) Faktisk tror jeg at jeg skal ta en liten telefon og spørre om hva som er lurest å gjøre, det kan jo ikke skade!

mandag 15. september 2014

Oppsummering av utstillingen

Da er bildene mine plukket ned fra veggene! Utstillingen kan jeg i grunnen oppsummere på denne måten: Godt med besøk, masse konstruktive tilbakemeldinger, 13 solgte bilder og noen bestilte. Det var mye mer enn jeg forventet! Litt vemodig å "stenge butikken", men det var en opplevelse for livet, og jeg angrer ikke - selv om jeg på forhånd var ganske sikker på at jeg hadde gapt over for mye, denne gangen! Men for å sitere Tor Åge Bringsværd (igjen):

"For kunst og kultur – det er hjertets sunne galskap – og alle, både barn og voksne, bør gape sin åndelige kjeve av ledd så ofte som mulig. Hva er vitsen med bare å gjøre om og om igjen det vi vet vi kan klare? Nei, strekke seg – prøve på det umulige… og hvorfor er det så viktig å finne sin rette hylle – helst så fort som mulig? Hva i all verden skal vi sitte der for – og dingle med bena resten av livet? Kunst og kultur – det er alltid å være i bevegelse, alltid å være underveis. Og det er først og fremst kunst og kultur det er snakk om - hvis vi vil at barna våre skal bli menneskelige mennesker, originale mennesker, og ikke bare flate pappfigurer, klisjeer og kopier. Derfor trenger vi et kulturhus."


Takk til Kopervik kulturhus for denne sjansen jeg fikk til å gape min åndelige kjeve av ledd, eller i alle fall prøve på det! Og takk til min kollega for at jeg fikk tipset om å prøve (jeg bør kanskje spørre pent før jeg navngir henne i bloggen min)! Jeg er i alle fall evig takknemlig fordi jeg fikk denne muligheten, som et spark bak til å ta tak i en gammel, kjær hobby igjen!



http://www.karmoy.kommune.no/no/tema/kultur-idrett-og-fritid/kultur/kopervik-kulturhus
Kopervik kulturhus

Kommentar: Dette skrev jeg på facbooksiden min i går, men jeg vil skrive det her i bloggen min også.

søndag 14. september 2014

Vinterpallett

I går da jeg satt "gallerivakt" ei lita stund, oppdaget jeg plutselig at det er et maleri fra utstillingen som jeg ikke har vist fram her i bloggen:  "Vinterpallett", malt med akryl på en trepallett. 

"Vinterpallett", akryl på tre
Motivet er litt løst inspirert av "Isbildet" som jeg malte på nybegynnerkurset med Ellen Hegg, bare at jeg har brukt akryl i stedet. Jeg må innrømme at akkurat dette motivet hadde vært greiere å male med olje, da hadde malingen ikke tørket så fort underveis. Men, men. Jeg syns ideen om å male på en pallett var morsom nok til at jeg ville ha bildet med i utstillingen. Jeg husker faktisk at jeg har gjort det en gang før, da jeg var yngre, men det bildet ligger nok og støver et sted hjemme hos foreldrene mine.

Vel, i dag er det allerede siste dagen av utstillingen, og hvis jeg er heldig dropper det inn en og annen for å ta en kikk. Og når utstillingen er over, blir det kjekt å få tid til å male mer igjen, og lære, lære, lære. Det gleder jeg meg til!


fredag 12. september 2014

Siste helga med utstilling

Nå i helga er de siste dagene utstillingen min i Kopervik kulturhus er åpen! I dag skal jeg være til stede en times tid, før jeg skynder meg til konfirmasjonen til nevøen min. Og i morgen skal jeg være i galleriet hele åpningstida. Jeg må si jeg gleder meg til å se bildene i galleriet igjen, det er en helt spesiell følelse å se bildene på veggen i et så fint lokale. Og jeg tviler på at jeg vil få en sånn sjanse igjen med det første! Derfor vil jeg bare nyte det!

Gleder meg til å se bildene i galleriet igjen i dag - det er en helt spesiell følelse

Til alle som kikker innom - ha en herlig lørdag!






Amerikabesøk, konfirmasjon og tid for familie

For tida blir det lite malerier på meg.
 
Vi har fått amerikabesøk! Det vil si, det er foreldrene til mannen min som har selve besøket, men det er klart vi vil være med når vi får en langveisfarende til lille Haugesund! Det er altså fetteren til mannen min som kommer. I ettermiddag skal flere i familien samles, og så får vi se hva som blir planene i dagene som kommer. I morgen er det konfirmasjon, også, og det blir hyggelig. Konfirmasjon er jo en stor dag.
 
Det er tid for familie, med andre ord!
 
 
Jeg har jo tidligere hatt dilla på slektsgranskning, men det har ligget skrinlagt den siste tida. Det er så tidkrevende! Heldigvis er slektstreet fortsatt lagret på ancestry.com, selv om jeg ikke har vært aktiv der den siste tida. Dette er altså en hobby jeg kan gjenopplive når jeg vil, bare jeg får mer tid.
 
Jeg lurer jammen meg på om jeg skal skrive ut et lite slektstre til amerikabesøket vårt, jeg. Sånn i skikkelig "Alt for Norge"- stil! :) Jeg må se hva jeg kan få til.
http://home.ancestry.com/
 
 
 
 

onsdag 10. september 2014

Livet handler ikke bare om malerier

Jeg er veldig opptatt av malerier for tida, men livet handler jo om mer!
Nei, livet handler virkelig ikke bare om malerier, selv om det kan virke som at jeg tror det, for tida!

Men. Sola skinner og det er full fart på jobben. Jeg har et BERG av papirarbeid jeg må få unnagjort. I dag er altså dagen for å ta tak i alt jeg ikke har fått gjort i det siste! Jeg har fått gjort unna en god bunke allerede, men jeg tillater meg en liten pustepause nå i lunsjen. For i dag er det også nøyaktig to uker til jeg skal på et fjorten dagers reopphold på Haugland Rehabiliteringssenter i Sogn og Fjordane. Det er det jammen ikke lenge til! Og jeg har mange håp og tanker:

Jeg håper at jeg får vist at jeg er i bedre form enn da jeg var der sist! – Jeg har i alle fall tatt av over 21 kg siden jeg var der den 2. april, og jeg har totalt tatt av 29 kg (siden den 17. februar). Jeg har langt igjen til målvekta, men jeg har kommet godt i gang med en ny livsstil.


Haugland rehabiliteringssenter
Jeg håper også at jeg får vist nettopp det, at jeg har kommet langt i forhold til å få til endringer i livet, både for meg selv og familien. Og det må jeg bare si, malingen og maleriene mine har vært en god hjelp på veien! Jeg tror, helt ærlig, at malingen har gitt meg et utløp for ting som jeg tidligere bare har klart å stagge ved å trøstespise.


Jeg håper at jeg får trent masse og lært masse om meg selv på senteret. Ikke minst trenger jeg å lære det at fysiske utfoldelser faktisk kan være gøy. Jeg er ikke helt der, ennå, faktisk. Jeg skjønner ikke helt poenge med å svette og kave, hvis det ikke er for å komme seg fra A ti B, for eksempel. Men jeg kan lære! :D

Jeg håper også at jeg treffer trivelige mennesker. Eller: Det vet jeg at jeg gjør! Jeg vet også at jeg kommer til å få masse frisk luft, og at jeg kommer til å kose meg i de idylliske omgivelsene.

Rehabiliteringssenteret har ganske så idylliske omgivelser
Videre håper jeg at jeg får kost meg masse med å male. Denne gangen skal jeg ta med meg både lerret, maling og annet utstyr, for de lange kveldene er gylne muligheter til å være kreativ!  Hvis jeg er heldig, får jeg også laget en julegave eller to mens jeg er der.
Og jeg håper at jeg ikke kommer til å savne ungene og mannen for mye, og at de klarer seg fint, her hjemme.

Til slutt håper jeg på at oppholdet gir såpass påfyll at jeg kommer tilbake til hverdagen igjen, full av pågangsmot og energi! For det er en ting jeg vet: Jeg kommer til å trenge det denne høsten og vinteren!

Sånn på tampen, avslutter jeg med et sitat av en smart mann: 

tirsdag 9. september 2014

Hva nå?


"Storøyd hjerteugle", akryl og tusj, 15 x 15 cm
Mens maleriene mine henger så fint og stille på galleriet i Kopervik Kulturhus, begynner jeg å tenke framover: Hva skal jeg male nå? Hva er mitt neste prosjekt? Og ikke minst: Hvordan skal jeg få fortsette å vise bildene mine? Og hvor kan jeg lære mer?

Galleriet i Kopervik kulturhus
Akkurat nå med det første kommer jeg vel ikke til å være så voldsomt kreativ, jeg kommer mest sannsynligvis til å tråkke litt i vante spor. Jeg har nemlig tenkt å male litt av det som folk har bestilt av meg, det er flere småbilder og noen større. Jeg har faktisk allerede kjøpt inn noen lerreter og rammer, slik at det bare er å gå igang med en gang.

"Storøyd hjerteugle" og "Rolig hjerteelefant", 15 x 15 cm. Jeg malte seks slike bilder i forskjellige farger til utstillingen, solgte alle og har fått bestillinger på flere. Så nå må jeg male!
Lerret, rammer og akrylmaling (ja, jeg kjøpte et ferdig sett denne gangen. Noen ganger er det kjekt å ha!
Jeg vil også bruke litt tid på å lære meg å bruke Facebook, Twitter, Instagram og annet til å markedsføre bildene mine. Skogen av alle mulige sosiale media er litt av en jungel for meg, men jeg er fast bestemt på å finne fram i den!

Etter hvert håper jeg på å lære meg mer om billedkunst, og jeg har fundert på om det er mulig å gå på en deltidsutdanning, eller i alle fall gå i lære hos en anerkjent kunstner. Jeg er fryktelig trist for at jeg går glipp av det neste helgekurset med kunstneren Ellen Hegg, jeg tror det hadde vært frykelig kjekt! Men jeg skal reise vekk den helga kurset er planlagt. Når det gjelder deltidsstudier og det å gå i lære: Jeg har søkt litt på nettet, men har ikke funnet noe som virker gjennomførbart med det første. På sikt håper jeg imidlertid at jeg kan lære mer, om det blir på den ene eller den andre måten!

Og når kommer neste utstilling? Jeg har jo fått smaken på det å utstille bilder nå, så da vil jeg jo gjerne gjøre det igjen. I slutten av oktober er det faktisk en utstilling i Grendahuset i Kolnes, der flere hobbykunstnere og kunstnere viser produktene sine. Hvis jeg er heldig, kan jeg være med der.

mandag 8. september 2014

Fra nybegynnerkurs til utstilling, blogg og egen facebookside!

"Isbildet": Det første bildet jeg malte på nybegynnerkurs hos Ellen Hegg i fjor.
Da jeg meldte meg på et nybegynnerkurs i oljemaling hos kunstneren Ellen Hegg i fjor på denne tida, hadde jeg ingen aning om at jeg skulle ende opp slik: At jeg fikk sånn maledilla at jeg til og med tok sjansen på å ha en egen utstilling! Jeg begynte også å skrive denne bloggen, sånn at jeg kunne vise noen av bildene mine og det jeg har holdt på med. Og nå har malingen faktisk blitt en hobby som jeg kommer til å fortsette med så lenge som jeg har mulighet til det. Det er jo ganske fantastisk, i grunnen!

Noen av bildene jeg har malt det siste året
Nå har jeg gått enda et steg til på veien for å markedsføre maleriene mine: Jeg har laget meg min egen facebookside, der jeg vil vise bildene mine. Akkurat som det tipses om i dette innlegget. Denne rykende ferske facebooksiden er kanskje ikke så avansert og omfattende akkurat nå for øyeblikket, men det tar seg opp etter hvert, tenker jeg!


Akkurat nå ser facebooksiden slik ut, men her kan det naturligvis skje store endringer!

På denne siden har jeg tenkt å presentere bildene mine, akkurat som her i bloggen, bare med mindre tekst, sannsynligvis. Og så kommer jeg jo til å linke til bloggen når jeg tenker at jeg har vettige innlegg. Jeg håper jeg klarer å bruke denne siden på en vettig måte, og at det ikke blir for mye å holde rede på med både blogg og facebookside. Og når nok et år har gått, kan det jo hende jeg har kommet enda lenger i forhold til denne hobbyen min. Det går i alle fall an å håpe!

Hvordan få flere lesere til bloggen? Del 2

Jeg har innsett at jeg trenger å gjøre en jobb for å gjøre bloggen min mer attraktiv. I den sammenheng har jeg funnet så mange gode tips om hva som må til for å få flere blogglesere, at jeg måtte dele innlegget i to! Her er linken til den første delen, som handler mest om å lage en god blogg:  

Hvordan få flere lesere til bloggen? Del 1

Her kommer del nummer 2, og dette innlegget handler mer om hvordan man kan jobbe aktivt for å få flere lesere:

En av grunnene til at jeg ønsker meg flere lesere: Jeg vil vise maleriene mine!
1. Bygg nettverk til andre blogger.
Skriv om ting du har lest i andre blogger, og lag lenke til kilden. På denne måten bygger du nettverk, som kan gjøre at nye lesere finner veien til siden din. Og her har jeg nok mye å lære. Jeg har våget meg til noen få linker her og der, men dette kan jeg gjøre mye mer ut av. Jeg kan finne andre kunstblogger, skrive om dem og henvise til dem, rett og slett.

2. Legg igjen kommentarer på andres blogger.
Besøk andre blogger, sjekk dem ut, og legg ut kommentarer. Jeg vet at jeg kunne ha vært mye flinkere til dette, også. Jeg vet jo selv hvor glad jeg blir når jeg får en kommentar, og jeg sjekker jo tvert bloggen til den som kommenterer! Så jeg må rett og slett bli flinkere til å kommentere selv, på tross av tidslemma. Dette er uten tvil en av de aller lureste tingene du kan gjøre for å få flere lesere. Naturligvis er det også viktig å svare på kommentarene du får, men det antar jeg at de fleste skjønner!
Det gjelder å ta vare på kontaktene sine, både på privaten og på nett!

3. Ta i bruk apper, nettsider og widgeter.
Her har jeg mye å lære! Jeg har linket til bloggen på Facebook et par ganger, men har aldri prøvd noe annet. Jeg er i grunnen en dinosaur når det gjelder slikt. Toppbloggerne har imidlertid ofte både Facebook, Instagram, Twitter, Bloglovin og Blogglisten. Hvis jeg er litt smart, kan jeg få faste følgere via disse sidene, slik at lesertallet øker! Jeg har store planer om å fikse meg både Facebookside, Instagram og Twitter, i alle fall!

4. Delta i bloggutfordringer.
Akkurat nå deltar jeg i en utfordring, Creative Every Day, men jeg leter også etter en god norsk utfordring, for å komme i kontakt med andre kreative sjeler her i landet. Dette kan være utrolig effektivt for å få flere lesere.

Utfordringen som jeg selv deltar i, både for inspirasjon og for å treffe andre!
5. Ping innleggene dine.
Dette har jeg bare så vidt hørt om, men det skal jeg finne ut mer om! Flere nettsider har en slags form for pingefunksjon. Noen av disse pingesidene oppdateres veldig sjelden, men det kan være verdt et forsøk!

6. Søkemotoroptimalisering.
Dette var noe jeg ikke visste var så viktig: Før du publiser et blogginnlegg, så bør du alltid legge til stikkord/ nøkkelord som beskriver innlegget du har skrevet. Dette vil gjøre at folk mye lettere kan finne innlegget ditt via søkemotorer som f. eks Google. Dermed blir det jo viktig å finne gode søkeord!

7. Hold konkurranser.
Det å holde konkurranser kan skaffe flere lesere. Jeg har tenkt at jeg ikke har nok lesere til å sette igang sånt, men det er visst ingen hindring. Premien trenger ikke å være så dyr, men det er greit å ha noe som folk kan tenke seg å ha!

8. Ha det gøy, og vær takknemlig!
Alt handler ikke om antall lesere! Hvis du koser deg med bloggingen, vil det skinne igjennom. Når du eventuelt får flere lesere – ta hensyn til hva de ønsker, og vis takknemlighet til dem som støtter deg. Da beholder du støttespillerne dine!

Jeg kommer aldri til å bli en toppblogger, og ønsker det ikke heller, men hvis jeg følger noen av disse tipsene, kan jeg kanskje få noen flere lesere!

Hvordan få flere lesere til bloggen? Del 1

Jeg har tenkt litt på om jeg utnytter potensialet i bloggen min. Jeg har jo i bunn og grunn lyst til å promotere bildene mine, slik at folk får sett dem og en og annen kanskje kan tenke seg å kjøpe et av dem! Markedsføring er imidlertid ikke min sterkeste side, og jeg merker at veien blir til imens jeg går når det gjelder bloggingen. 
Jeg og et av bildene mine - akkurat det jeg ønsker å vise fram!

I kontakt med andre bloggere, og ved å søke litt på nettet, blant annet HER og HER, har jeg skjønt at det fins noen triks man kan bruke for å få flere lesere. Jeg har plukket litt herfra og derfra, også fra mitt eget lyse hode, og det vil jeg dele med andre! Faktisk har jeg funnet så mange gode tips om hva som må til for å få flere blogglesere, at jeg måtte dele innlegget i to! Her kan du snart finne del nummer to, som handler mer om hvordan man kan jobbe aktivt for å få flere lesere:

Hvordan få flere lesere til bloggen? Del 2.



Men aller først, her er del 1, som handler mest om å lage en god blogg.
1. Fortell hvem du er. 
De som leser bloggen din må vite hvem du er, og hva du vil formidle. Når du forteller om personlige interesser og synspunkter, blir du levende for leseren! Selv har jeg vært ganske så personlig så lenge jeg har blogget som anonym. Imidlertid merker jeg at jeg begrenser meg litt mer nå, når jeg har gått ut med navn og nummer og hele pakka. Kanskje dette er noe jeg bør forandre litt på igjen? Kanskje jeg bør slippe meg løs igjen og fortelle mer om hvem jeg er og hva jeg syns om både det ene og det andre?
Vis  hvem du er! Noen ganger handler det rett og slett om å vise de sanne fargene dine!

2. Finn et fokus - hva vil du skrive om?
Dette er et tips jeg har hørt flere ganger, og som jeg har slitt med selv: Ikke skriv om alt, finn noe å fokusere på, så blir det mer interessant for leserne! Jeg kunne jo egentlig tenke meg å skrive både om bøker, politikk, musikk, filmer, kunst, hverdag, familie, kosthold, livsstil, ditt og datt, men alt dette gjør meg bare for utydelig for leserne. Hvis jeg vil promotere bildene mine og malingen min, så er det nettopp det jeg helst bør skrive om!

Jeg har ofte mye i hodet, men det kan være lurt å ha et fokus i bloggingen (millah er et nick jeg har brukt tidligere)

3. Finn ut: Hvem er målgruppen din?
Dette har jeg fra det jeg har hørt om markedsføring generelt - det gjelder å kjenne målgruppen sin! For min del handler det jo om folk som er interessert i, og kan tenke seg å kjøpe malerier av en amatørkunstner. Og hvem er det, egentlig? Er det bare folk jeg kjenner? Eller kan det også være andre kunstinteresserte? Er det i hovedsak kvinner, eller menn? Hvilken alder? Er det folk på min alder, ungdommer eller eldre? Svarene kan si noe om hvordan det er best å formulere seg, presentere bilder etc. Dette kan jeg ikke så mye om, men jeg har lyst til å lære mer om det!


Hvem kan tenke seg å kjøpe et sånt maleri?
3. Gi et godt førsteinntrykk
Ja, det kan lønne seg å tenke litt på design og utforming når det gjelder å gi et godt førsteinntrykk. Selv ser jeg at jeg godt kan roe ned uttrykket i bloggen min. Jeg må passe på at det ikke blir for mye dill og dall, slik at folk kan slappe av når de leser i bloggen. Farger, lys og design er sånt som påvirker leseren.
4. Skriv godt, og skriv jevnlig
Kvalitet er viktig, og det gjelder både språk og innhold. Samtidig er det faktisk viktig å huske på at bloggerne som skriver 2-3 innlegg om dagen får mest lesertrafikk, og ikke de som blogger 2-3 ganger i uken. Så her har jeg litt å lære! Jeg må rett og slett blogge mer! Hvis jeg i tillegg klarer å holde kvaliteten oppe, så har jeg kommet langt!
Det kan bli noen trøtte kvelder, hvis jeg skal blogge flere ganger om dagen - med kvalitet!
6. Blogg om noe du kan
Sjekk ut at det du skriver er riktig, og skriv om sånt som du kan. Bruk linker og referanser. Det gjør at folk som leser i bloggen din ser at du kan det du snakker om, og sjansen er større for at de kommer innom igjen en annen gang.

7. Bruk bilder
Det sier seg kanskje selv, men bilder er jo noe av det som fenger aller mest, og det er jo derfor viktig å bruke for å understreke det du sier. Jeg har i det siste alltid hatt bilder i hvert innlegg, og helst flere. Videre blir jo utfordringen det å passe på at bildene faktisk har den kvaliteten som de bør ha... Jeg har i perioder slitt med det at jeg ikke så lett får overført bilder til PC og slikt, men dette må jeg rett og slett finne løsninger til. Her skal det bli flere og bedre bilder! :)

søndag 7. september 2014

Stemningsbilder fra utstillingen

Da er utstillingen min i gang! I går var hadde vi åpning av utstillingen, og åpen dag på kulturhuset. Det var en kjekk dag, og jeg ble overrasket over hvor mange som faktisk dukket opp! Jeg klarte å si noen få ord om maleriene mine og hvor glad jeg var for å få denne sjansen til å utstille dem. Og tida bare føyk avgårde!

Tulla vår og mormora sitter og ser på noen av bildene. Maleriet vi ser heter "Ambivalens"

Jeg ble glad for å høre at flere likte maleriene. Nå har jeg virkelig fått blod på tann for å male mer! I tillegg var det veldig koselig å besøke kafeen på kulturhuset, møte noen av kunsnerne som jobber der, og la ungene kose seg med teater og ansiktsmaling. Jeg fikk også med meg litt av blueskonserten før jeg måtte komme meg hjem igjen. Det ble en dag med mange opplevelser, med andre ord!

Full fart hele dagen, kanskje derfor jeg ikke er helt i fokus her! :D

Det var fantastisk å få se bildene på veggen i så flotte omgivelser, og belyst på en skikkelig måte. Her er noen flere bilder fra utstillingen, også noen få som jeg ikke har vist tidligere:


Lokalene var utrolig fine og maleriene fikk virkelig komme til sin rett!

"To for en" heter disse bildene, akryl på plate

Disse gikk som varmt hvetebrød, og jeg har faktisk fått bestilling på flere!

Jeg fikk skryt for bl.a. "Grønne tanker"


Jeg hoppet i taket for hver røde lapp jeg kunne sette på veggen!

Etter den første dagen hadde jeg fått mange opplevelser, og 7 solgte bilder. Det er jammen ikke verst for en nybegynner!

I dag forberedte jeg meg imidlertid på en rolig dag i galleriet, og hadde med meg både lesestoff og en god lunsj. Men boka fikk jeg nesten ikke lest i, for det kom flere innom på besøk. Og jeg fikk til og med solgt noen bilder i dag, også! I alt har jeg nå solgt 12 bilder, og det er jeg veldig fornøyd med! Her er dagens lunsj:

Dagens lunsj og ei bok jeg ikke fikk lest så mye i (boka anbefales, forresten)
 
Dagens arbeidsplass, eller rasteplass, om du vil!

onsdag 3. september 2014

I avisa!

Nå må jeg bare skryte: Jeg har havna i avisa i dag!  Jeg har nærmere bestemt havnet i Karmøynytt! Jeg er veldig fornøyd med å få litt blest om utstillingen min.

Endelig fikk jeg til å legge inn både bilde og pdf (bratt læringskurve når det gjelder blogging og slikt, her). Når du trykker på bildet, skal du få opp pdf-filen:

https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj2QkQrgZNBN4ngbTUluxJMVlfavp3IzOy8tEJLgCfW5DXYwLt98g9kEHPfrz6EXWn0IosFzA0i-zNW4ocmfL_GjNy2GuvbdNMBHtV_KgFtqqK0wLI-YKYVQtuurNoqg1LhMV8qZ6wTKILB/s1600/kopervik+kulturhus.jpg


Hvis noen lurer: Det handler altså om utstillingen min på lørdag, i Galleriet i Kulturhuset i Kopervik. Jeg har skrevet mer om tid og sted her: https://www.facebook.com/events/676680855741080/

For deg som bor i nærheten kan jeg altså si: Kom på åpen dag på Kopervik Kulturhus på lørdag! Her er litt mer om hva som skjer:





tirsdag 2. september 2014

Stressende dager

Akkurat nå har jeg noen stressende dager, og føler i grunnen ikke helt at jeg strekker til. Men jeg får gjøre det beste utav det! 

Når det gjelder utstillingen, kan jeg heldigvis bare slappe av og vente. For bildene er på plass i galleriet, stort sett, og det eneste jeg trenger å gjøre er å fjonge meg litt til på lørdag, og møte opp. Ja, og så bør jeg vel kanskje si velkommen, hvis det kommer noen. Jeg aner faktisk ikke hva man gjør på sånne åpninger, men det finner jeg vel fort nok ut av! :D

Her er nok en liten smakebit fra galleriet:


I forbindelse med utfordringen jeg har meldt meg på, Creative Every Day, bør jeg vel nevne at jeg ikke har vært så fryktelig kreativ i dag, bortsett fra at jeg har laget en oversikt over maleriene mine og prisene. Ja, og så har jeg laget en powerpoint, som beskriver en personlig "reise" jeg har hatt. Det ble ganske så kreativt, faktisk!

mandag 1. september 2014

September

Septembers sang er en harmoni i to deler,
ettersom sommerens lettsindige serenade slutter og en dypere melodi begynner. 


Breathnach



Til alle som kikker innom: God september!